Artikkelside

Bokmålsordboka

coil, koil

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en coil	coilen	coiler	coilene
en koil	koilen	koiler	koilene

Uttale

kåil

Opphav

gjennom engelsk, fra gammelfransk, av latin colligere ‘samle’; samme opprinnelse som kveil

Betydning og bruk

transformator i en forbrenningsmotor;

induksjonsspole