Bokmålsordboka
kveil
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kveil | kveilen | kveiler | kveilene |
Opphav
fra engelsk quile; jamfør coilBetydning og bruk
rull av tau, slange, snøre eller lignende
Eksempel
- ledningen lå i en kveil