Bokmålsordboka
bosetning, busetning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
bosetting, busetting
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bosetning | bosetningen | bosetninger | bosetningene |
| en bosetting | bosettingen | bosettinger | bosettingene | |
| en busetning | busetningen | busetninger | busetningene | |
| en busetting | busettingen | busettinger | busettingene | |
| hunkjønn | ei/en bosetning | bosetninga | bosetninger | bosetningene |
| ei/en bosetting | bosettinga | bosettinger | bosettingene | |
| ei/en busetning | busetninga | busetninger | busetningene | |
| ei/en busetting | busettinga | busettinger | busettingene | |
Betydning og bruk
- det å bosette (seg)
Eksempel
- arbeide med bosetning av nyankomne flyktninger
Eksempel
- spredt bosetning
- område der bosettere har etablert seg
Eksempel
- de israelske bosetningene på Vestbredden
- sted der det har bodd folk, særlig i forhistorisk tid;
Eksempel
- grave ut en bosetning fra steinalderen