Bokmålsordboka
boplass, buplass
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en boplass | boplassen | boplasser | boplassene |
| en buplass | buplassen | buplasser | buplassene |
Betydning og bruk
sted der det har bodd folk, særlig i forhistorisk tid
Eksempel
- funn av boplasser fra bronsealderen