Bokmålsordboka
tilte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilte | tilter | tilta | har tilta | tilt! |
| tiltet | har tiltet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilta + substantiv | tilta + substantiv | den/det tilta + substantiv | tilta + substantiv | tiltende |
| tiltet + substantiv | tiltet + substantiv | den/det tiltede + substantiv | tiltede + substantiv | |
| den/det tiltete + substantiv | tiltete + substantiv | |||
Opphav
fra engelskBetydning og bruk
stille på skrå, bikke