Bokmålsordboka
vørdsløs, vørdslaus, vørslaus, vørsløs
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vørdslaus | vørdslaust | vørdslause | vørdslause |
| vørdsløs | vørdsløst | vørdsløse | vørdsløse |
| vørslaus | vørslaust | vørslause | vørslause |
| vørsløs | vørsløst | vørsløse | vørsløse |
Betydning og bruk
Eksempel
- være vørdsløs med seg selv