Bokmålsordboka
voltige
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en voltige | voltigen | voltiger | voltigene |
Uttale
våltiˊsj eller våltiˋsjeOpphav
av voltigereBetydning og bruk
- i ridesport: det å utføre akrobatikk på usalet hest som løper i sirkel
- dans eller kunststykke på slakk line