Bokmålsordboka
visitere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å visitere | visiterer | visiterte | har visitert | visiter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| visitert + substantiv | visitert + substantiv | den/det visiterte + substantiv | visiterte + substantiv | visiterende |
Opphav
latin visitare ‘besøke’, opphavlig av videre ‘se’Betydning og bruk
- undersøke, ransake, se etter
Eksempel
- kroppsvisitere;
- tollerne visiterte bagasjen;
- oppsynsfartøyet visiterte tråleren for å kontrollere fangstmengden
- være på visitas