Bokmålsordboka
bohem
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bohem | bohemen | bohemer | bohemene |
Uttale
boheˊmOpphav
fra fransk , opprinnelig ‘person fra Böhmen’Betydning og bruk
- krets av personer, særlig kunstnere, som lever et ukonvensjonelt liv
Eksempel
- de hørte til bohemen i Kristiania omkring 1890
- person som hører til bohemen
Eksempel
- være livsnyter og bohem