Artikkelside

Bokmålsordboka

bohem

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en bohembohemenbohemerbohemene

Uttale

boheˊm

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘person fra Böhmen’

Betydning og bruk

  1. krets av personer, særlig kunstnere, som lever et ukonvensjonelt liv
    Eksempel
    • de hørte til bohemen i Kristiania omkring 1890
  2. person som hører til bohemen
    Eksempel
    • være livsnyter og bohem