Bokmålsordboka
verdensborger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en verdensborger | verdensborgeren | verdensborgere | verdensborgerne |
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
Eksempel
- det er født en ny verdensborger
- verdensvant person;