Bokmålsordboka
kosmopolitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kosmopolitt | kosmopolitten | kosmopolitter | kosmopolittene |
Opphav
av gresk polites ‘borger’Betydning og bruk
- person som regner hele verden som sitt fedreland;
- dyr eller plante som forekommer over hele verden