Bokmålsordboka
veikling, vekling
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en veikling | veiklingen | veiklinger | veiklingene |
en vekling | veklingen | veklinger | veklingene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en veikling | veiklingen | veiklinger | veiklingene |
en vekling | veklingen | veklinger | veklingene |