Bokmålsordboka
veikling, vekling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en veikling | veiklingen | veiklinger | veiklingene |
| en vekling | veklingen | veklinger | veklingene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en veikling | veiklingen | veiklinger | veiklingene |
| en vekling | veklingen | veklinger | veklingene |