Bokmålsordboka
veiking, veking
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en veiking | veikingen | veikinger | veikingene |
en veking | vekingen | vekinger | vekingene |
Betydning og bruk
veik person, svekling
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en veiking | veikingen | veikinger | veikingene |
en veking | vekingen | vekinger | vekingene |