Bokmålsordboka
vavre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vavre | vavrer | vavra | har vavra | vavr!vavre! |
| vavret | har vavret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vavra + substantiv | vavra + substantiv | den/det vavra + substantiv | vavra + substantiv | vavrende |
| vavret + substantiv | vavret + substantiv | den/det vavrede + substantiv | vavrede + substantiv | |
| den/det vavrete + substantiv | vavrete + substantiv | |||
Opphav
norrønt vafraBetydning og bruk
være i bevegelse;
fare hit og dit, vimse