Bokmålsordboka
vanhedre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vanhedre | vanhedrer | vanhedra | har vanhedra | vanhedr!vanhedre! |
| vanhedret | har vanhedret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vanhedra + substantiv | vanhedra + substantiv | den/det vanhedra + substantiv | vanhedra + substantiv | vanhedrende |
| vanhedret + substantiv | vanhedret + substantiv | den/det vanhedrede + substantiv | vanhedrede + substantiv | |
| den/det vanhedrete + substantiv | vanhedrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
føre skam over, vanære