Bokmålsordboka
uttydning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uttydning | uttydningen | uttydninger | uttydningene |
| hunkjønn | ei/en uttydning | uttydninga | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uttydning | uttydningen | uttydninger | uttydningene |
| hunkjønn | ei/en uttydning | uttydninga | ||