Bokmålsordboka
uttyde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uttyde | uttyder | uttyda | har uttyda | uttyd! |
| uttydde | har uttydd | |||
| uttydet | har uttydet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| uttyda + substantiv | uttyda + substantiv | den/det uttyda + substantiv | uttyda + substantiv | uttydende |
| uttydd + substantiv | uttydd + substantiv | den/det uttydde + substantiv | uttydde + substantiv | |
| uttydet + substantiv | uttydet + substantiv | den/det uttydede + substantiv | uttydede + substantiv | |
| den/det uttydete + substantiv | uttydete + substantiv | |||