Bokmålsordboka
utreder
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en utreder | utrederen | utredere | utrederne |
Betydning og bruk
- person som utreder noe
- foreldet: person som skaffer utstyr til noe, særlig om gårdbruker som mot godtgjøring har plikt til å holde militær tjenestehest