Bokmålsordboka
utforming
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en utforming | utformingen | utforminger | utformingene |
hunkjønn | ei/en utforming | utforminga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en utforming | utformingen | utforminger | utformingene |
hunkjønn | ei/en utforming | utforminga |