Bokmålsordboka
undertvinge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å undertvinge | undertvinger | undertvang | har undertvunget | undertving! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| undertvungen + substantivundertvunget + substantiv | undertvunget + substantiv | den/det undertvungne + substantiv | undertvungne + substantiv | undertvingende |
Opphav
kanskje etter lavtyskBetydning og bruk
få herredømme over;
Eksempel
- undertvinge enhver motstand;
- undertvinge seg andre med makt