Bokmålsordboka
underkjenne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underkjenne | underkjenner | underkjente | har underkjent | underkjenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| underkjent + substantiv | underkjent + substantiv | den/det underkjente + substantiv | underkjente + substantiv | underkjennende |
Betydning og bruk
- erklære ugyldig
Eksempel
- dommen ble underkjent av Høyesterett
Eksempel
- underkjenne betydningen av noe