Bokmålsordboka
underfundighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en underfundighet | underfundigheten | underfundigheter | underfundighetene |
| hunkjønn | ei/en underfundighet | underfundigheta | ||
Betydning og bruk
- det å være underfundig
Eksempel
- eventyrets karakteristiske underfundighet
- underfundig påfunn
Eksempel
- teksten er full av vittige underfundigheter