Bokmålsordboka
ukrutt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ukrutt | ukruttet | ukrutt | ukruttaukruttene |
Opphav
tysk Unkraut ‘ugress’Betydning og bruk
i overført betydning: noe(n) som gjør ugagn, er uønsket
Eksempel
- ukrutt forgår ikke så lett