Bokmålsordboka
ugress, ugras
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ugras | ugraset | ugras | ugrasaugrasene |
| et ugress | ugresset | ugress | ugressaugressene |
Betydning og bruk
- hardfør vekst som fortrenger kulturplanter
Eksempel
- ugresset kveke;
- luke bedet for ugress
- i overført betydning:
Eksempel
- språklig ugress – (tilfelle av) dårlig, stilløs språkbruk