Bokmålsordboka
uforvarende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uforvarende | uforvarende | uforvarende | uforvarende |
Opphav
fra lavtysk egentlig ‘uten foregående varsel’Betydning og bruk
Eksempel
- et uforvarende stønn
- uventet, overraskende
Eksempel
- hunden snappet uforvarende en pølse;
- komme uforvarende over noe(n)