Bokmålsordboka
ueffen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ueffen | ueffent | uefne | uefne |
Opphav
av u- (2 og lavtysk effen; samme opprinnelse som tysk eben ‘jevn’Faste uttrykk
- ikke ueffenikke verst;
ganske bra- han er ikke ueffen ved pianoet;
- bilen er ikke så helt ueffen å kjøre