Bokmålsordboka
tutekar, tutkar
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tutekar | tutekaret | tutekar | tutekaratutekarene |
| et tutkar | tutkaret | tutkar | tutkaratutkarene |
Betydning og bruk
kar (2 med tut (1, 1)