Bokmålsordboka
tukling
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tukling | tuklingen | tuklinger | tuklingene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tukling | tuklingen | tuklinger | tuklingene |