Bokmålsordboka
trilling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trilling | trillingen | trillinger | trillingene |
Opphav
beslektet med norrønt þrennr eller þrinnr ‘tredobbelt’; jamfør tvillingBetydning og bruk
hvert av tre barn født i samme fødsel