Bokmålsordboka
tvilling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tvilling | tvillingen | tvillinger | tvillingene |
Opphav
beslektet med norrønt tvinnr, tvennr ‘dobbelt’; jamfør tve- i betydning 2 etter latin GeminiBetydning og bruk
- hvert av to barn født i samme fødsel
- i astrologi: person som er født i stjernetegnet Tvillingene (mellom 21. mai og 21. juni)
Eksempel
- han er tvilling
- misdannelse i menneskekroppen
Eksempel
- ha en tvilling i ryggen
- hver av to like gjenstander som hører sammen eller opptrer sammen
Eksempel
- det er problemer også med den tredje reaktoren, som er tvilling til den ødelagte