Bokmålsordboka
trikot
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trikot | trikoten | trikoter | trikotene |
Uttale
trikåˊOpphav
fra fransk, av tricoter ‘strikke’Betydning og bruk
- vevd eller maskinstrikket elastisk tøy
- ettersittende drakt av trikot (1)
Eksempel
- danseren i sin hudfargede trikot