Bokmålsordboka
treenig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
treenig | treenig | treenige | treenige |
Opphav
etter tysk dreieinigBetydning og bruk
i religiøst språk: som utgjør en treenighet
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
treenig | treenig | treenige | treenige |