Bokmålsordboka
bingo
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bingo | bingoen | bingoer | bingoene |
Uttale
binˊgoOpphav
fra engelskBetydning og bruk
- spill der deltakerne krysser av i nummererte ruter når et tall blir trukket og ropt opp, og der vinneren er den som først har fylt ut en rekke
Eksempel
- rope bingo;
- gå på bingo;
- spille bingo tre ganger i uka
- lokale der det spilles bingo (1)
Eksempel
- det skal åpnes en ny bingo i Storgata