Bokmålsordboka
tamburin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tamburin | tamburinen | tamburiner | tamburinene |
Opphav
gjennom tysk; diminutiv av fransk tambourBetydning og bruk
- liten tromme med skinn strukket over den ene siden og med bjeller eller små metallplater festet i trerammen