Bokmålsordboka
tambur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tambur | tamburen | tamburer | tamburene |
Opphav
gjennom fransk og spansk; fra arabiskBetydning og bruk
Eksempel
- buekorpsets unge tamburer
- trommelignende gjenstand;
- i arkitektur: bygningsdel som bærer en kuppel eller et spir
- foreldet: entré, forstue (1