Bokmålsordboka
takling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en takling | taklingen | taklinger | taklingene |
| hunkjønn | ei/en takling | taklinga | ||
Betydning og bruk
- det å takle
- surring på en tamp;jamfør takle (1)