Bokmålsordboka
synfare
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å synfare | synfarer | synfor | har synfart | synfar! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
synfart + substantiv | synfart + substantiv | den/det synfarte + substantiv | synfarte + substantiv | synfarende |
Betydning og bruk
foreta synfaring