Bokmålsordboka
besiktige
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å besiktige | besiktiger | besiktiga | har besiktiga | besiktig! |
| besiktiget | har besiktiget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| besiktiga + substantiv | besiktiga + substantiv | den/det besiktiga + substantiv | besiktiga + substantiv | besiktigende |
| besiktiget + substantiv | besiktiget + substantiv | den/det besiktigede + substantiv | besiktigede + substantiv | |
| den/det besiktigete + substantiv | besiktigete + substantiv | |||
Uttale
besikˊtigeOpphav
fra tyskBetydning og bruk
ta i øyesyn for å undersøke, kontrollere
Eksempel
- besiktige en eiendom