Bokmålsordboka
svinte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svinte | svinter | svinta | har svinta | svint! |
| svintet | har svintet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| svinta + substantiv | svinta + substantiv | den/det svinta + substantiv | svinta + substantiv | svintende |
| svintet + substantiv | svintet + substantiv | den/det svintede + substantiv | svintede + substantiv | |
| den/det svintete + substantiv | svintete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- svinte innomstikke innom
- svinte segskynde seg