Bokmålsordboka
surrete, surret
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| surret | surret | surrete | surrete |
| surrete | surrete | ||
Opphav
av surre (1Betydning og bruk
tullete, rotete
Eksempel
- et surrete opplegg;
- være surrete i hodet etter den lange bilturen