Bokmålsordboka
biff 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en biff | biffen | biffer | biffene |
Opphav
av engelsk beefBetydning og bruk
- mindre stykke (okse)kjøtt, raskt brunet
Eksempel
- en mør og saftig biff;
- biff med bearnéssaus
Faste uttrykk
- fikse/ordne/klare biffenovervinne vanskene;
lykkes i å utføre en vanskelig oppgave- teknikeren fikset biffen;
- kanskje du kan ordne den biffen?