Bokmålsordboka
subus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en subus | subusen | subuser | subusene |
Uttale
subbusOpphav
av tysk zu Busse ‘dekning av underskudd’, betydning 2 påvirket av av II subb (2)Betydning og bruk
- grusaktig avfall fra bergverk eller steinbrudd