Artikkelside

Bokmålsordboka

manko

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en mankomankoenmankoermankoene

Opphav

fra italiensk; jamfør mankere

Betydning og bruk

manglende mengde eller sum;
Eksempel
  • regnskapet viste en manko på 1000 kroner;
  • det er manko i kassa