Bokmålsordboka
stensil
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stensil | stensilen | stensiler | stensilene |
Opphav
fra engelsk, gammelfransk estenceler ‘funkle’; av latin scintilla ‘gnist’Betydning og bruk
- vokspapir til å (maskin)skrive tekst på som skal mangfoldiggjøres
- avtrykk laget med stensil (1)