Bokmålsordboka
statutt
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en statutt | statutten | statutter | statuttene |
| intetkjønn | et statutt | statuttet | statuttastatuttene | |
Opphav
fra latin; se statuereBetydning og bruk
forskrift, vedtekt, særlig for stiftelse, forening og lignende