Bokmålsordboka
sopran
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sopran | sopranen | sopraner | sopranene |
Opphav
fra italiensk; av latin super ‘over’Betydning og bruk
- kvinne- eller barnestemme i det høyeste leiet;den høyeste kvinnestemmen i en korsats
- sanger(inne) med sopran (1)
- høyeste instrument i sin gruppe, for eksempel
- sopranparti i en komposisjon