Bokmålsordboka
sondere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sondere | sonderer | sonderte | har sondert | sonder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sondert + substantiv | sondert + substantiv | den/det sonderte + substantiv | sonderte + substantiv | sonderende |
Opphav
fra fransk, opprinnelig ‘lodde vanndybde’Betydning og bruk
- i medisin: undersøke med sonde (1)
- undersøke noe for å skaffe seg oversikt;granske, kartlegge
Eksempel
- sondere mulighetene for et samarbeid;
- sondere stemningen blant befolkningen;
- de har sondert markedet i andre land
Faste uttrykk
- sondere terrenget
- undersøke et terreng (1) grundig
- skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold