Bokmålsordboka
bestorme
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bestorme | bestormer | bestorma | har bestorma | bestorm! |
bestormet | har bestormet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
bestorma + substantiv | bestorma + substantiv | den/det bestorma + substantiv | bestorma + substantiv | bestormende |
bestormet + substantiv | bestormet + substantiv | den/det bestormede + substantiv | bestormede + substantiv | |
den/det bestormete + substantiv | bestormete + substantiv |
Uttale
bestårˊmeOpphav
opphavlig ‘storme en festning’Betydning og bruk
storme (3) løs på
Eksempel
- bestorme en med spørsmål;
- bli bestormet av nysgjerrige mennesker