Bokmålsordboka
snørr
substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en snørr | snørren | snørrer | snørrene |
| hunkjønn | ei/en snørr | snørra | ||
| intetkjønn | et snørr | snørret | snørr | snørrasnørrene |
Opphav
trolig beslektet med snuseBetydning og bruk
slim i nesa;
Eksempel
- tørke snørr av nesene på barna
Faste uttrykk
- gå på snørra
- falle og lande med nesa først
- gå på snørra i skibakken
- mislykkes
- forsøket på å få en avtale gikk rett på snørra
- skille snørr og bartskille mellom det dårlige og det gode i en sak;
skille mellom det vesentlige og det uvesentlige- i denne saken har flere problemer med å skille snørr og bart;
- her må en faktisk skille mellom snørr og barter
- snørr og tårersterke følelser (som framkaller gråt);
sentimentalitet- en film med mye snørr og tårer;
- det ble mye snørr og tårer under avskjeden