Bokmålsordboka
snurrig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| snurrig | snurrig | snurrige | snurrige |
Opphav
fra tysk; lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- en snurrig type;
- snurrige påfunn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| snurrig | snurrig | snurrige | snurrige |